Fjelltur og festival i Jotunheimen, Eidsbugarden og Vinjerock

I helgen dro jeg og en kompis opp til Eidsbugarden for å være med på Vinjerock. Vi tenkte at en kombinasjon med fjelltur og festival måtte være en god kombo, så det ble til at vi dro på Vinjerock for vår årlige tur sammen i år.

Vi kom opp onsdag kveld. Det regnet og det var typisk fjellvær i sommermånedene i Jotunheimen. Det blåste mye, opptil 13 m/s, og regnet kom sidelengs. Jeg tipper det var ca 8 grader ute. Vi fikk opp teltet kjapt og kom oss i le, fyrte opp primus og nøt at det var dårlig vær utafor og lunt og godt inne i teltet. Da natta kom var det ganske kaldt, så jeg kledde faktisk på meg litt ekstra under veis den natta, for første gang på aldri så lenge. Og jeg som «aldri» fryser da gitt.

Torsdag var det samme type vær. Kaldt og surt, mye vind og regn mesteparten av tiden. Vi hadde meldt oss som frivillige på festivalen, så det ble 6 lange timer for min del ute i regnet og vinden, men med gode arbeidskolleger og mye god stemning, samt en positivitet fra min side om at det var «blå himmel», gjorde at timene fløy. Men det skal sant sies at det var godt å komme inn i teltet, skifte klær til noe godt, varmt og ikke minst, tørt, legge seg i soveposen et par timer og bare få igjen varmen.

Da fredagen kom våknet vi opp til knallvær! Jeg er usikker på hvor mange grader det var, men sola var i hvert fall så sterk som den kan bli og at vi ble solbrent kan vi skrive under på! Vi hadde helt fri på fredagen, så da måtte vi selvfølgelig på en tur. Vi besteme oss for å gå til en av toppene i nærheten, så vi gikk fra Eidsbugarden, opp Gravabekken og toppen som er ved siden av Gravafjellet, en topp på 1480 moh. På denne turen fikk vi tilfeldig med oss ekstra turfølge i ei jente som heter Kristine som gikk alene oppover for å ta bilder, så vi tok med oss henne oppover. Det var en ganske morsom tur, særlig med tanke på at han ene kompisen til Eirik (han jeg kjenner fra tidligere og dro på tur med) tok på seg et Bruno-kystyme. Her fikk vi mange blikk og mye oppmerksomhet. Turen t/r tok 3 timer og 50 minutter i meget moderat tempo og mye pauser og mye tull.

Lørdag hadde vi fri hele formiddagen, så gutta bestemte seg for å ta en ny topptur. Jeg derimot hadde med meg fiskestanga så jeg ville fiske i Bygdin-vannet. Gutta tok en tur opp til Utsikten og Hundeknappen så vidt jeg forstod det. Jeg tok heller med meg fiskestanga og tok beina fatt langs sørsiden av Bygdin og ut på en odde. Her fant jeg fram en del forskjellige spinnere og kasta uti for å se om det ble noe fangst, og koste meg veldig i den strålende sola. Det var like bra vær denne dagen, så det var helt fantastisk å kose seg ute i sommerværet på fjellet denne dagen. Jeg fikk dessverre ikke noe fisk. Fikk nok ikke agnet langt nok ut, i tillegg til at det var midt på dagen. Men det var opplevelsen som sitter igjen. Å stå på et så fint sted, kaste uti og bare nyte tilværelsen. Selvsagt mista jeg 3 spinnere, det skulle jo bare mangle. Må nok lære meg noen nye triks, både med å kaste og det å knyte nye knuter

Søndagen kom, vi rev leir og kom oss hjem så fort som mulig. Det var knallvær på søndag og, så vi har vært utrolig heldige med været. Alt for heldige faktisk. Det var nesten for bra, siden det var null skyer hele helgen og ingen steder å søke ly for varmen og sola. Så solbrente ble vi, litt dehydrerte og vi manglet jo selvsagt solkrem, lypsyl og det som skulle være. Men det lærer vi til neste gang.

Jeg har dessverre ingen bilder per nå, men de kommer når vi får samlet oss og delt bilder med hverandre. Så det kommer

Jeg vil anbefale alle å ta turen til Eidsbugarden. Fantastisk sted og en godt utgangspunkt for mange turer!

Fisketur @ Ståvivann 25.juni 2013

Tirsdag 25. juni dro jeg på fisketur til Ståvivann. Det var knallbra vær og det ble en impulstur opp til Stavivannet. Her dro jeg fra fiskestanga og en spinner, som var blank. Det vaket masse, men ingen fisk å få. Så jeg byttet til en svart med oransje/røde prikker. På første kastet fikk jeg abbor gitt. Jeg kasta den uti igjen, fordi catch and release er min greie. Jeg tok ingen bilder av fisken, kun et av plassen jeg var på, men det var en veldig fin tur. Det frister til gjentagelse, selvom neste gang skal jeg gå lengre vekk fra stiene, og finne et sted mer for meg selv. Var mye folk som kom innom

Skjermbilde 2013-07-03 kl. 15.31.57

Tur til Mattisplassen, Krokskogen

Fredag 24. mai dro jeg på tur med Daniel, en god kamerat, inn til Mattisplassen i Krokskogen, fra By i Lommedalen. Jeg tok beina fatt med en solid oppakning, samtidig som Daniel tok sykkel med en mye lettere oppakning. Jeg tok med mye for å trene til evt lengre turer til sommeren, så jeg skal bli vant til å gå lenge, og bære mye.

BildeBilde

Turen fra By til Mattisplassen ligger på ca 10 km. Det var lenge siden jeg har gått langtur med oppakning, så turen gikk rolig innover fredagskvelden etter jobb. Vi startet ca 1930 og brukte 2 timer og 50 minutter inn til Mattisplassen. Det gikk rolig innover, med korte pauser ca hvert 45 minutt. Det var godt og varmt, og lite mygg, samtidig som det var tilnærmet null mennesker i marka, noe som er veldig behagelig.

BildeSom alltid, blir det rast på Tverrelva når vi er på vei ut i Krokskogen. Det er ca 8 km fra By. Det ble rast ca halvveis til Tverrelva, Tverrelva og når vi kom fram til Mattisplassen.

Vi var framme ca kl 23. Da begynte det å bli mørkt, så vi slo opp det nye teltet mitt kjapt (Fjellräven Akka 3), og lagde kveldsmat før det bar i seng. Jeg er kjempefornøyd med det nye teltet mitt, så jeg gleder meg til mange nye turer framover. Teltet ble satt opp på ca 10 minutter, så det gikk relativt kjapt, selvom det skal klares å slå opp på 5, med votter, til vinteren. Så her er det rom for forbedringBildeBildeSlik var det da vi kom fram på MattisplassenBildeBildeFeirer ankomst med Solo og Cola =) Det er innafor

BildeBildeFantastisk at det er tørkesnorer inni teltet. Det satte Daniel ekstra pris på, etter å ha sittet på sykkelsetet ved siden av meg i 3 timer.

BildeDet var ganske kaldt om natta. Ca 3-4 grader tenker jeg, men med vintersoveposen, gikk dette veldig greit for min del. Daniel frøs litt, men det gikk bra det og. Vi sovnet fort igjen etter den verste kulden var overBildeDa morgenen kom var det på tide med frokost. Vi sov faktisk ganske lenge, for tur å være, men det gjorde ikke noe. Kokeapparatet ble tatt fram og vi fikk lagd oss egg og bacon. Ikke verst for å være på tur 😉 Dessverre glemte vi i all hast da vi pakket (dvs mest meg), å ha med kopper, stekespade og faktisk bestikk og fat (snakk om å være urutinert), så vi improviserte bra. Da lærer vi til neste gang. Men er fort gjort, når en plutselig finner ut at en skal på tur.Bilde, BildeBildeBildeBildeHer er teltet, Fjellräven Akka 3. Kjempefint telt som skal få oppleve mye turglede i sommer.

Da frokosten var inntatt, var det bare å finne fram fiskestengene. Vi trodde vi kanskje skulle få ørret, men vi ante egentlig ikke hva slags fisker som befant seg i vannet. Vi er ingen fiskere og vi har ikke akkurat gjort hjemmeleksa vår på forhånd, så ingen research ble foretatt. Men vi kasta stengene uti, og koste oss i finværet.BildeBildeMattisplassen er uansett et fint sted å være, så det anbefales. BildeBildeEtter hvert utover dagen, kom Even opp. vi inviterte han dagen før, så han kunne ikke, men han tok en dagstur dagen etter, på lørdagen. Det var kjempesporty av han.BildeBildeBildeVi fisket en del timer, men det ble ikke noe napp. Så vi besteme oss å starte på middagen. Even hadde tatt med plastbestikk, og noen papptallerkener, så vi slapp å improvisere så veldig gæli da middagen kom.

BildeMiddagen ble spaghetti, noe som alltid faller i smak. Og i naturen smaker jo maten enda bedre, så dette var ikke noe dumt. Så det var en Schläger som jeg vet kommer til å bli med på flere turer. BildeBildeEven måtte dra ca kl 21, så da fortsatte vi å fiske litt da han dro. Vi hadde enda ikke fått noe fisk, men ca en times tid etter Even dro, så fikk jeg napp. Der dro jeg opp en liten abbor på en blå spinner på 7g. Dette var eneste fisken vi fikk, men det var artig for dét. Det vaket mye, og det var nok litt tidlig på året for fiske i Plassedammen. Rett før jeg fikk fisken, så sa jeg at «Dette er mine to siste kast», og jeg fikk jaggu abboren på siste kastet. Så da ble det fisking noen timer til. Det ble ikke noe vellykket det heller. Satte fast begge spinnerne mine på bunnen. Jeg har en tendens til å sette fast slukene mine i bunn første kastet på et nytt sted, så det kom ikke som noe bombe at det skjedde to ganger igjen.

Jeg har dessverre ikke noe bilde av fisken her, siden Daniel har de bildene på sin telefon, men de kommer eventuelt.

Vi la oss igjen ca ved midnatt og sovna fort etter en lang dag. Det var enda litt kaldere denne natta, så en kjente at det var kaldt utenfor teltet. Men med to personer i teltet, en god sovepose og et ok liggeunderlag, så ble det ganske varmt. Det var merkbart forskjell på temperatuen utenfor teltet, inne i ytterteltet og inne i innerteltet. Så det er et godt tegn for fremtidige turer.

Dagen etter dro vi ca kl 12, og det tok 2 timer og 45 minutter tilbake til By. Det ble en del gnagsår, også mellom lårene. Det er hat, så her må jeg finne på noe. Tips taes imot med stor takk. Det var stekende hett på vei hjem, så det ble mye vanninntak. Heldigvis var det en brønn like ved Mattisplassen, så dette vannet ble det drukket mye av både da vi var der,og på vei hjem. Det er faktisk verdt hele turen å drikke brønnvannet.

Dette er en fin tur på traktorvei hele veien inn, så den kan anbefales for alle. Det er relativt flatt hele veien. Kun litt stigning. Så det er ikke noe problem. Fin for dagsturer og.

Nå gleder jeg meg bare til flere turer til sommeren. Dette blir en bra sommer. Jeg er klar!

Tur til Grønslandshytta (Vestmarka)

I dag tok jeg min første skitur siden jeg gikk i 9. klasse. Så det må vel ha vært første siden 2003 eller noe. 10 år siden sist. Det var det på tide å gjøre noe med!

For noen uker siden hadde jeg fikset meg noen «nye» fjellski. Dette er noen gamle, vintage, fjellski fra Åsnes, type Sondre. De er fra 1994 om jeg ikke tar helt feil. Jeg har fått dem preppa, så ingen ting skulle være galt med skiene.

Siden jeg hadde fri idag, så kom jeg på at nå har jeg endelig tid til å ta en skitur. Så jeg fant fram skiene, satte i nye lisser på skiskoene, og kjørte avgårde til Vestmarka og Vestmarsetra. Der parkerte jeg bilen og tok på meg skiene.

Fra parkeringsplassen på Vestmarksetra

Det er også her det er 10 år siden sist jeg gikk på ski, så da tenkte jeg hvorfor ikke?

Turen til Grønlandshytta er på 3 km fra parkeringsplassen (står det). Det som forunder meg er at når du har gått 500 meter, så står det nytt skilt. Ett på 4,5 km, som er den preparerte, fine løypa, og et, gjennom skogen, som også er på 3km. Så noen har vel målt feil.

Allerede da etter 500 meter merket jeg at skiene var veeeeldig bakglatte, men det er kanskje ikke så rart siden jeg ikke hadde noe smøring. Kun glider som var på fra før. Ikke et sjakktrekk, men skal man på tur, så skal man på tur

Jeg tok skiene gjennom skogen. Mye kupert terreng som hovedsaklig går oppover hele veien. Jeg hadde ikke noe feste, så jeg tror jeg gikk fiskebein 90% av tiden.

Her skal jeg liksom være halvveis. Det gikk utrolig fort mellom 2,5km og 1,5km, så jeg vet ikke hva jeg skulle tro

Bruåsen

Da jeg hadde kommet til Bruåsen, skulle jeg liksom være halvveis. Jeg hadde brukt ca 30 minutter gjennom skogen for å komme hit. Aldri før, har jeg brukt så lang tid på 1,5 km, noe som helt sikkert var 2 km, men jeg skal ikke ta den noe lengre siden det ikke gjør ting noe bedre

Her tok jeg en liten pause siden det tar på å stake hele veien og gå fiskebein. Jeg hadde sikkert gått mye fortere kun ved å bruke apostlenes hester, men på skitur skulle jeg.

Det skulle vise seg at de neste 1,5(2)km var enda hardere. Det var enda mindre spor, og enda brattere enn tidligere. Om jeg tok et skikkelig stavtak utenfor skisporet, gikk jeg rett igjennom, gjerne 30-40 cm. Heldigvis gikk jeg bare på trynet to ganger, en i en nedoverbakke og en gang i oppoverbakke pga staven gikk igjennom.

Da det hadde gått litt over en times tid kom jeg til dette skiltet

IMG_0992

Herfra var det bare 400 meter igjen til Grønlandshytta, noe som skulle vise seg å være godt. Da tok det ikke lange tiden før jeg var framme.

Da jeg kom fram, var det fortsatt stålende sol, nesten vindstille og ikke minst varmt i solveggen

IMG_0998

Solveggen på Grønlandshytta

IMG_0999

Grønlandshytta

Det var godt å komme seg til Grønland, ta fram vannflaska og Kvikk Lunsj’en og nyte noen gode minutter i solveggen. Dessverre hadde vannflaska mi lekket, så den tørre t-skjorta jeg hadde med, var våt. Da begynte det å bli kaldt etter hvert, så jeg måtte bare ta turen nedover igjen. Men det var gode 10-15 minutter

IMG_1001

Endelig framme

IMG_1003

Sporet jeg kom ut fra. Rett ut fra skauen

IMG_1004

Utsikten fra solveggen

IMG_1005

Grønland

IMG_1012

Meg i solveggen på Grønlandshytta

IMG_1013

Ingen tur uten? Kom i hvert fall godt med når kreftene begynte å gå «tom»

Det største høydepunktet når en kommer til hytta er å sette seg i solveggen, spise litt Kvikk Lunsj og det aller viktigste. Fylle vann fra brønnen som er her oppe. Det vannet er verdt hele turen, og det er nesten som en skal ta en tur en gang i uka å hente vann så en har hjemme

IMG_1015

Brønnpumpa på Grønland. Turens høydepunkt

IMG_1016

Gradestokken viste gode temperaturer

Etter de få, men gode minuttene i solveggen, var det på tide å komme seg hjemover. Det begynte å bli kaldt, så jeg måtte gå på litt for å få igjen varmen. Det var ikke noe problem. I nypreparerte løyper gikk det fort hjemover, og etter litt over en kilometer fra hytta, er det kun nedoverbakke resten, noe som var kjempegøy. Lenge siden jeg har stått på ski, og kjørt nedover. Som hockeyspiller så var det mye lettere for meg å skøyte, selv med fjellski! Staking var veldig vanskelig, så jeg fikk ikke så stor fart, men med litt skøyting, så gikk det i hvert fall litt fortere framover på de flate partiene. Dessuten fikk jeg litt større innblikk i hvordan det er å gå på fjellski.

IMG_1018

Første kilometern fra Grønland gikk knallfort. Burde vel gått den løypa til og, men kjekt å gå midt i skogen og! Preppa løyper er for feiginger 😛

Det ble en fin rundtur på tilsammen litt over 2 timer. Godt det for første skitur å være på 10 år. Gleder meg til neste skitur alt. Da skal jeg være litt bedre forberedt mtp på utstyr og smøring! Det er slitsomt å gå med bakglatte ski. Det fikk nesten ny betydning i dag. Håper neste gang blir allerede denne sesongen, men kalenderen er ganske full allerede i april, så det kan hende det blir til vintern igjen. Uansett, så skal neste tur bli enda bedre enn denne, og jeg gleder meg

Hyttetur 22.-25 mars. Gaustatoppen ventet i år og!

IMG_0818

Utsikten fra hytta

Første «helge»n i påsken 2013, 22-25. mars, dro jeg og noen kompiser på vår årlige hyttetur opp til Gaustablikk.

IMG_0820

Utsikten fra hytta

Som vanlig rager Gaustatoppen over alle, og vi blir like imponert over det majestetiske fjellet som rager 1883 meter over havet. Gaustatoppen er et av norges fineste fjell etter min mening, særlig pga utsikten. Det sies at en kan se 1/6 av Norge fra toppen i klarvær.

IMG_0845

Gutta gjør seg klare for topptur

IMG_0850

Even er klar for tur med fjøla på ryggen

IMG_0855

Det er litt bratt opp

IMG_0848

Gutta er klare for tur, med godt mot og god stemning. Noen skulle bare visst hva de bega seg ut på

IMG_0842 IMG_0844

På søndag var vi griseheldige. Det var -7 på hytta og helt klart. Ikke en sky i sikte, og det var også nesten helt vindstille. Så vi kledde på oss, snørte skoene og kjørte bort til Gaustabanen, hvor det er en parkeringsplass. Jeg og to andre tok beina fatt, én tok med sine nye randonee-ski, med nye skifeller, og to stykker bar på snowboardet opp… Vi som ikke hadde ski eller brett, tok med rumpeakebrett, noe som skulle vise seg å være en genial idé.

IMG_0869

Oppe det bratte henget. Nå er det bare den «lette» veien igjen, men det er egentlig den tunge.

Jeg og Preben, tok beina fatt og gikk fort ifra de andre. Vi brukte ca 2 timer opp den bratte fjellveggen, hvor det var mye løssnø. Det tok på å gå opp, men da vi kom opp var det så verdt det. Vi satt oppe på toppen, i solskinnet, i en halvtimes tid. Tok masse bilder og koste oss med en kvikklunsj og en flaske vann, før vi gikk tilbake til turisthytta og fant fram akebrettene jeg hadde bært på opp. Da var sola på vei ned, og kulda begynte å bite litt (for Preben sin del). De andre hadde heller ikke kommet opp, så vi tenkte at de hadde snudd på vei opp

IMG_0885

Fra «sigaren» og ut til toppen

IMG_0901

Panoramabilde over utsikten fra Gaustatoppen

IMG_0904

Panoramabilde over utsikten fra Gaustatoppen

IMG_0906

To fornøyde karer på toppen

IMG_0914

Utsikten over Hardangervidda

IMG_0918

Utsikt

IMG_0925

En kvikk lunsj på deling er godt på toppen =)

IMG_0929

Rett ned mot Rjukan og Miland. Langt ned

IMG_0941

Utiskten fra toppen mot «sigaren» og Turisthytta

IMG_0944

Jeg har selvfølgelig med en puck opp på toppen, i tilfelle jeg vil spille hockey. Norges høyeste puck?

På vei ned, møtte vi på Even F og Daniel, som var på vei opp. De var helt tomme for energi, men de skulle opp de og. De brukte ca 3 timer opp til sigaren/turisthytta. Even E og Chris (en engelskmann som aldri har gått på en større tur før), brukte vel 4,5 time ca opp. Heldigvis var Even E så grei, så han tok følge med Chris opp. Jeg skjønte tidlig at det kom til å bli en lang tur opp for han. MEN de klarte å komme seg opp til slutt, noe som er en stor bragd, særlig for en engelskmann

IMG_0955

Akebrett ned er genialt. Går fort og er fantastisk gøy! Gleder meg til neste gang alt

IMG_0965

Preben med sin vanlige Gaustatopp-pose 😉

IMG_0967

Gutta på tur. Nesten nede =) Blide og fornøyde 😀

Turen opp var hard og slitsom. Vi var dårligere trent enn i fjor, men vi gikk opp på kortere tid. Det skal sies at vi gikk kortere avstand og at føre var mye bedre enn fjoråret. Da var det hard skare, og mye is under snøen, noe som gjorde at vi gikk sikker 1/3 av turen på alle fire, men da vi var oppe, var utsikten selvfølgelig verdt den harde turen. Hard Work Pays Off!

Aketuren ned, var i år, som i fjor, årets høydepunkt. Å ake rett ned fjellveggen, i år med rumpeakebrett, er sinnsykt artig. Det går fort, du sitter lavt og en kjenner vinden (og snøen!!) i ansiktet. Det er en fantastisk følelse.

Dessverre kjenner de færreste av gutta sin egen kropp. Det gjelder alle utenom meg og Even E, så de går som regel helt tomme for krefter og energi på turen, eller rett etter turen. De glemmer å fylle på lagrene før, underveis og etter, og kjenner seg selv dårlig, så noen gikk rett i koma hjemme, eller var nesten utslitt på vei opp, noe som er synd, men lærerikt. En må lære den harde veien noen ganger.

IMG_0976

Daniel med godt mot etter en lang dag.

IMG_0979

Månen har tittet fram. Middagen venter hjemme på hytta

Etter denne turen, gleder jeg meg bare til neste tur allerede. Jeg håper det blir en ny tur et sted i løpet av April

Ny blogg

Da har jeg lagd meg min egen turblogg.

IMG_0303

Rondane 29. september 2012

Her kommer det innlegg fra, forhåpentligvis, alle turene jeg drar på framover, enten til fots, sykkel, bil, fly, uansett om det er høyfjellet, vidda, marka, storby osv

Håper det kan finnes interessant

Mads