Fisketur @ Ståvivann 25.juni 2013

Tirsdag 25. juni dro jeg på fisketur til Ståvivann. Det var knallbra vær og det ble en impulstur opp til Stavivannet. Her dro jeg fra fiskestanga og en spinner, som var blank. Det vaket masse, men ingen fisk å få. Så jeg byttet til en svart med oransje/røde prikker. På første kastet fikk jeg abbor gitt. Jeg kasta den uti igjen, fordi catch and release er min greie. Jeg tok ingen bilder av fisken, kun et av plassen jeg var på, men det var en veldig fin tur. Det frister til gjentagelse, selvom neste gang skal jeg gå lengre vekk fra stiene, og finne et sted mer for meg selv. Var mye folk som kom innom

Tur til Grønslandshytta (Vestmarka)

I dag tok jeg min første skitur siden jeg gikk i 9. klasse. Så det må vel ha vært første siden 2003 eller noe. 10 år siden sist. Det var det på tide å gjøre noe med!

For noen uker siden hadde jeg fikset meg noen «nye» fjellski. Dette er noen gamle, vintage, fjellski fra Åsnes, type Sondre. De er fra 1994 om jeg ikke tar helt feil. Jeg har fått dem preppa, så ingen ting skulle være galt med skiene.

Siden jeg hadde fri idag, så kom jeg på at nå har jeg endelig tid til å ta en skitur. Så jeg fant fram skiene, satte i nye lisser på skiskoene, og kjørte avgårde til Vestmarka og Vestmarsetra. Der parkerte jeg bilen og tok på meg skiene.

Fra parkeringsplassen på Vestmarksetra

Det er også her det er 10 år siden sist jeg gikk på ski, så da tenkte jeg hvorfor ikke?

Turen til Grønlandshytta er på 3 km fra parkeringsplassen (står det). Det som forunder meg er at når du har gått 500 meter, så står det nytt skilt. Ett på 4,5 km, som er den preparerte, fine løypa, og et, gjennom skogen, som også er på 3km. Så noen har vel målt feil.

Allerede da etter 500 meter merket jeg at skiene var veeeeldig bakglatte, men det er kanskje ikke så rart siden jeg ikke hadde noe smøring. Kun glider som var på fra før. Ikke et sjakktrekk, men skal man på tur, så skal man på tur

Jeg tok skiene gjennom skogen. Mye kupert terreng som hovedsaklig går oppover hele veien. Jeg hadde ikke noe feste, så jeg tror jeg gikk fiskebein 90% av tiden.

Her skal jeg liksom være halvveis. Det gikk utrolig fort mellom 2,5km og 1,5km, så jeg vet ikke hva jeg skulle tro

Bruåsen

Da jeg hadde kommet til Bruåsen, skulle jeg liksom være halvveis. Jeg hadde brukt ca 30 minutter gjennom skogen for å komme hit. Aldri før, har jeg brukt så lang tid på 1,5 km, noe som helt sikkert var 2 km, men jeg skal ikke ta den noe lengre siden det ikke gjør ting noe bedre

Her tok jeg en liten pause siden det tar på å stake hele veien og gå fiskebein. Jeg hadde sikkert gått mye fortere kun ved å bruke apostlenes hester, men på skitur skulle jeg.

Det skulle vise seg at de neste 1,5(2)km var enda hardere. Det var enda mindre spor, og enda brattere enn tidligere. Om jeg tok et skikkelig stavtak utenfor skisporet, gikk jeg rett igjennom, gjerne 30-40 cm. Heldigvis gikk jeg bare på trynet to ganger, en i en nedoverbakke og en gang i oppoverbakke pga staven gikk igjennom.

Da det hadde gått litt over en times tid kom jeg til dette skiltet

Herfra var det bare 400 meter igjen til Grønlandshytta, noe som skulle vise seg å være godt. Da tok det ikke lange tiden før jeg var framme.

Da jeg kom fram, var det fortsatt stålende sol, nesten vindstille og ikke minst varmt i solveggen

Solveggen på Grønlandshytta

Grønlandshytta

Det var godt å komme seg til Grønland, ta fram vannflaska og Kvikk Lunsj’en og nyte noen gode minutter i solveggen. Dessverre hadde vannflaska mi lekket, så den tørre t-skjorta jeg hadde med, var våt. Da begynte det å bli kaldt etter hvert, så jeg måtte bare ta turen nedover igjen. Men det var gode 10-15 minutter

Endelig framme

Sporet jeg kom ut fra. Rett ut fra skauen

Utsikten fra solveggen

Grønland

Meg i solveggen på Grønlandshytta

Ingen tur uten? Kom i hvert fall godt med når kreftene begynte å gå «tom»

Det største høydepunktet når en kommer til hytta er å sette seg i solveggen, spise litt Kvikk Lunsj og det aller viktigste. Fylle vann fra brønnen som er her oppe. Det vannet er verdt hele turen, og det er nesten som en skal ta en tur en gang i uka å hente vann så en har hjemme

Brønnpumpa på Grønland. Turens høydepunkt

Gradestokken viste gode temperaturer

Etter de få, men gode minuttene i solveggen, var det på tide å komme seg hjemover. Det begynte å bli kaldt, så jeg måtte gå på litt for å få igjen varmen. Det var ikke noe problem. I nypreparerte løyper gikk det fort hjemover, og etter litt over en kilometer fra hytta, er det kun nedoverbakke resten, noe som var kjempegøy. Lenge siden jeg har stått på ski, og kjørt nedover. Som hockeyspiller så var det mye lettere for meg å skøyte, selv med fjellski! Staking var veldig vanskelig, så jeg fikk ikke så stor fart, men med litt skøyting, så gikk det i hvert fall litt fortere framover på de flate partiene. Dessuten fikk jeg litt større innblikk i hvordan det er å gå på fjellski.

Første kilometern fra Grønland gikk knallfort. Burde vel gått den løypa til og, men kjekt å gå midt i skogen og! Preppa løyper er for feiginger 😛

Det ble en fin rundtur på tilsammen litt over 2 timer. Godt det for første skitur å være på 10 år. Gleder meg til neste skitur alt. Da skal jeg være litt bedre forberedt mtp på utstyr og smøring! Det er slitsomt å gå med bakglatte ski. Det fikk nesten ny betydning i dag. Håper neste gang blir allerede denne sesongen, men kalenderen er ganske full allerede i april, så det kan hende det blir til vintern igjen. Uansett, så skal neste tur bli enda bedre enn denne, og jeg gleder meg

Hyttetur 22.-25 mars. Gaustatoppen ventet i år og!

Utsikten fra hytta

Første «helge»n i påsken 2013, 22-25. mars, dro jeg og noen kompiser på vår årlige hyttetur opp til Gaustablikk.

Utsikten fra hytta

Som vanlig rager Gaustatoppen over alle, og vi blir like imponert over det majestetiske fjellet som rager 1883 meter over havet. Gaustatoppen er et av norges fineste fjell etter min mening, særlig pga utsikten. Det sies at en kan se 1/6 av Norge fra toppen i klarvær.

Gutta gjør seg klare for topptur

Even er klar for tur med fjøla på ryggen

Det er litt bratt opp

Gutta er klare for tur, med godt mot og god stemning. Noen skulle bare visst hva de bega seg ut på

På søndag var vi griseheldige. Det var -7 på hytta og helt klart. Ikke en sky i sikte, og det var også nesten helt vindstille. Så vi kledde på oss, snørte skoene og kjørte bort til Gaustabanen, hvor det er en parkeringsplass. Jeg og to andre tok beina fatt, én tok med sine nye randonee-ski, med nye skifeller, og to stykker bar på snowboardet opp… Vi som ikke hadde ski eller brett, tok med rumpeakebrett, noe som skulle vise seg å være en genial idé.

Oppe det bratte henget. Nå er det bare den «lette» veien igjen, men det er egentlig den tunge.

Jeg og Preben, tok beina fatt og gikk fort ifra de andre. Vi brukte ca 2 timer opp den bratte fjellveggen, hvor det var mye løssnø. Det tok på å gå opp, men da vi kom opp var det så verdt det. Vi satt oppe på toppen, i solskinnet, i en halvtimes tid. Tok masse bilder og koste oss med en kvikklunsj og en flaske vann, før vi gikk tilbake til turisthytta og fant fram akebrettene jeg hadde bært på opp. Da var sola på vei ned, og kulda begynte å bite litt (for Preben sin del). De andre hadde heller ikke kommet opp, så vi tenkte at de hadde snudd på vei opp

Fra «sigaren» og ut til toppen

Panoramabilde over utsikten fra Gaustatoppen

Panoramabilde over utsikten fra Gaustatoppen

To fornøyde karer på toppen

Utsikten over Hardangervidda

Utsikt

En kvikk lunsj på deling er godt på toppen =)

Rett ned mot Rjukan og Miland. Langt ned

Utiskten fra toppen mot «sigaren» og Turisthytta

Jeg har selvfølgelig med en puck opp på toppen, i tilfelle jeg vil spille hockey. Norges høyeste puck?

På vei ned, møtte vi på Even F og Daniel, som var på vei opp. De var helt tomme for energi, men de skulle opp de og. De brukte ca 3 timer opp til sigaren/turisthytta. Even E og Chris (en engelskmann som aldri har gått på en større tur før), brukte vel 4,5 time ca opp. Heldigvis var Even E så grei, så han tok følge med Chris opp. Jeg skjønte tidlig at det kom til å bli en lang tur opp for han. MEN de klarte å komme seg opp til slutt, noe som er en stor bragd, særlig for en engelskmann

Akebrett ned er genialt. Går fort og er fantastisk gøy! Gleder meg til neste gang alt

Preben med sin vanlige Gaustatopp-pose 😉

Gutta på tur. Nesten nede =) Blide og fornøyde 😀

Turen opp var hard og slitsom. Vi var dårligere trent enn i fjor, men vi gikk opp på kortere tid. Det skal sies at vi gikk kortere avstand og at føre var mye bedre enn fjoråret. Da var det hard skare, og mye is under snøen, noe som gjorde at vi gikk sikker 1/3 av turen på alle fire, men da vi var oppe, var utsikten selvfølgelig verdt den harde turen. Hard Work Pays Off!

Aketuren ned, var i år, som i fjor, årets høydepunkt. Å ake rett ned fjellveggen, i år med rumpeakebrett, er sinnsykt artig. Det går fort, du sitter lavt og en kjenner vinden (og snøen!!) i ansiktet. Det er en fantastisk følelse.

Dessverre kjenner de færreste av gutta sin egen kropp. Det gjelder alle utenom meg og Even E, så de går som regel helt tomme for krefter og energi på turen, eller rett etter turen. De glemmer å fylle på lagrene før, underveis og etter, og kjenner seg selv dårlig, så noen gikk rett i koma hjemme, eller var nesten utslitt på vei opp, noe som er synd, men lærerikt. En må lære den harde veien noen ganger.

Daniel med godt mot etter en lang dag.

Månen har tittet fram. Middagen venter hjemme på hytta

Etter denne turen, gleder jeg meg bare til neste tur allerede. Jeg håper det blir en ny tur et sted i løpet av April